Slik kan du minske risikoen for hudkreft

Sol er bra for helsa i små mengder. Solvett handler ikke om å unngå sola helt, men å begrense mengden UV-stråling vi utsetter oss for, og spesielt unngå å bli solbrent. Hudkreft i ansiktet kan fort blir resultatet om du overeksponerer ansiktet (spesielt er nesepartiet utsatt) for sol i lengre perioder uten å beskytte huden. Hvor mye solbeskyttelse vi trenger vil avhenge av årstiden, hvilken hudtype vi har og hvor vi befinner oss. 

De som har lys hud og blondt eller rødblondt hår er ekstra utsatt for å bli solbrent. Jo mørkere hud, desto mindre behov for solbeskyttelse.

UV-strålene er sterkere i høyfjellet og jo nærmere ekvator du er. Sola er altså mer intens i Oslo enn i Tromsø og mer intens i Spania enn i Norge. Sjekk UV- varslet for Norge og mange reisemål utenlands.

Solvettreglene kan bidra til mindre hudkreft

Ta pauser fra sola – unngå å bli solbrent

Nyt sola, men unngå å bli solbrent og å få mye intens sol – det både øker risikoen for hudkreft og lager rynker og pigmentflekker i huden. Tar du noen pauser fra de sterke solstrålene mellom kl. 12 og 15, er faren for å bli solbrent mindre.

Bruk klær, solhatt og solbriller

Klær og solhatt beskytter godt. Vinterblek hud blir lett brent. Sol deg sakte og ta hensyn til hudtypen din. Det er viktig at barn lærer gode solvaner – solbeskyttelse er viktig hele livet. De som har rødt hår eller lys hud, trenger ekstra beskyttelse.

Bruk solkrem med minst faktor 15

Skygge og klær beskytter best – solkrem er nødvendig når huden ikke er beskyttet på annen måte. I Norge er faktor 15 med UVA-beskyttelse nok for de fleste hvis du smører jevnt og rikelig, en håndfull krem til en hel kropp. I solrike land er høyere faktor og flere solpauser nødvendig.

Unngå solarium

Solarium øker risikoen for hudkreft, spesielt hvis du har lys hud. Det er 18-årsgrense. Risikoen øker jo mer du bruker solarium og jo yngre du er når du begynner. Tar du solarium rett før solferien kan du likevel bli solbrent ute, fordi huden ikke har fått godt underlag. Dessuten øker du UV-dosen, og dermed kreftfaren.

I 2012 ble det innført 18-årsgrense i solarier. Regjeringen vil ikke innføre krav om betjening av solarier, som forrige regjeringen vedtok. Fra 1.1.2016 skal solarier ha et system for å kontrollere aldersgrensen og for å gi den enkelte kunde informasjon om helserisikoen ved å bruke solarium.

Beskytt barna mot sola

Solbeskyttelse har betydning hele livet, men sørg likevel for at barn er ekstra beskyttet. Ved at de lærer hva som er bra med sola og hva som er for mye, kan de slippe mange episoder med vond solbrenthet.

Skygge

  • Litt sol er bra, men på solrike sommerdager bør vi sørge for at barna har mulighet for noen pauser i skyggen. Det er mest behagelig for barnet også.
  • Barn under ett år bør ikke oppholde seg i direkte sol.
  • Solvennbarnehager har gode solrutiner

Klær

  • Klær er bra som beskyttelse, og jo mer fargerike og tettvevde klær, desto bedre beskytter de.
  • Solhatt med god skygge anbefales fremfor caps, som ikke beskytter nakken og ørene.
  • Klær med UV-beskyttelse kan være bra, f.eks på stranda, i båt eller i land med ekstra intens sol.

Solkrem

  • Solkrem er viktig på bar hud, men bør ikke være den eneste måten vi beskytter oss på.
  • Mange får dårlig beskyttelse fordi de smører for tynt og ujevnt. En huskeregel er én håndfull til én kropp – et barns håndfull til en hel barnekropp.
  • Har barna svettet, badet eller er lenge i solen midt på dagen, bør de smøres på nytt.
  • La det bli en vane å ha med solkrem i skolesekken eller sportsbagen.
  • Voksne er rollemodeller for barna, også når det gjelder å bruke solbeskyttelse.
  • Flest blir solbrent når de ikke soler seg
  • Mer om nordmenns solvaner finner du i Kreftforeningens solvaneundersøkelse.
  • Hvor godt tåler huden din sola? Sjekk huden din mot hendene på plakaten her – jo lysere hud, desto mer behov for solbeskyttelse.

Riktig kosthold reduserer faren for å utvikle kreft.

Derfor bør du være forsiktig med sol og solarium

Ondartet føflekk

Rundt 90 prosent av hudkrefttilfellene har sammenheng med UV-stråling (ultrafiolette stråler). Har andre i familien hatt hudkreft, er solbeskyttelse ekstra viktig. Fem til ti prosent av hudkrefttilfellene er arvelig betinget.

Norge ligger på topp i verden når det gjelder antall tilfeller av alvorlig hudkreft per innbygger, etter Australia og New Zealand, Sveits, Nederland og Danmark.

Hudkreft deles inn i tre hovedgrupper. Ikke all hudkreft er like alvorlig:

Føflekkreft (malignt melanom)

Dette er den alvorligste formen for hudkreft.

I 2013 ble det registrert 1719 tilfeller av sykdommen (839 menn og 908 kvinner). 327 døde.

Plateepitelkreft

Denne hudkreftformen kan i sjeldne tilfeller spre seg, hvis den ikke behandles.

I 2013 ble det registrert 1717 tilfeller, og 50 døde av sykdommen.

Basalcellekreft

Dette er den hudkreftformen som flest får, og som er minst alvorlig. Basalcellekreft er ikke dødelig men kan kreve mye behandling, hvis man ikke kommer tidlig til lege.

Denne hudkreftformen registreres ikke i Kreftregisterets statistikk. Det anslås at antallet i Norge kan være opp mot 20.000 i året.

UV-stråling og helse har nær sammenheng

Store mengder UV-stråler kan i tillegg til hudkreft føre til:

  • solforbrenning
  • raskere aldring av huden
  •  nedsatt immunforsvar
  • snøblindhet
  • øyesykdommen grå stær.

Ta vare på huden og beskytt deg mot sola, så kommer ikke rynkene før det er naturlig.

UV-stråler har også positive helseeffekter. Sola er vår viktigste kilde til vitamin D. Litt sol er derfor bra. Når UV-stråler treffer huden dannes vitamin D, som er særlig viktig for beinbygningen. Mangel på vitamin D kan gi økt risiko for osteoporose og brudd hos voksne og for rakitt hos barn.

Flere studier viser også at vitamin D har sammenheng med kreft, men det er for tidlig å trekke konklusjoner på om det har en forebyggende effekt. Forskere er mer enig om vitamin D enn du iblant kan få inntrykk av i media.

Derfor øker UV-stråling risikoen for hudkreft

Kreft oppstår når arvestoffet (DNA) får skader som endrer cellene. Slike DNA-skader kan blant annet komme av UV-stråler. Når huden får for mye UV-stråling kan det føre til DNA-forandringer i pigmentcellene. De fleste av disse skadene reparerer kroppen selv, men i visse tilfeller kan cellene begynne å dele seg ukontrollert, og det kan vokse frem en svulst.

Svulsten kan komme enten i en ny føflekk eller en man har fra før, eller i sjeldne tilfeller i slimhinner og øyne. Risikoen for føflekkreft øker ved intens soling og hvis vi blir solbrent gjentatte ganger. Jo mer UV-stråling, fra sol eller solarium, desto større er risikoen for DNA-skade.

UVA og UVB

Når vi er i sola, blir vi utsatt for to typer UV-stråling: UVA og UVB.

UVA-strålene gjør at huden får en umiddelbar brunfarge, men som forsvinner relativt raskt. Solarier er spesialdesignet for å gi rask brunfarge og har derfor langt mer UVA-stråler enn naturlig sommersol. Det er også UVA-strålene som i størst grad gjør at vi blir fortere rynkete.

UVB-strålene gjør det ytterste hudlaget tykkere, noe som gir en viss beskyttelse ved videre soling. UVB-strålene stimulerer til økt produksjon av pigmentet melanin og er de som bidrar mest til brunfargen. UVB-stråler bidrar også til at kroppen produserer vitamin D.

Selvbruning – brun uten sol

Selvbruningskremer er vurdert å ikke være helseskadelig, og vil være et tryggere alternativ for deg som vil bli raskt brun. Selvbruningsprodukter kan være et arbeidsmiljøproblem for ansatte i salonger med selvbruningskabinetter.

Melanotan – farlig og ulovlig brunfarge

Bruk av det kunstige hormonet Melanotan, også kalt «Barbiedop», er farlig. Det er meldt om alvorlige bivirkninger

Husk at også overvekt gir økt risiko for å utvikle kreft.

SB

Kilde: Kreftforeningen

You may also like...