Solkrem – Komplett guide for deg som vil ta vare på huden

Det er mange grunner til å bruke solkrem. Det gjelder først og fremst å beskytte seg mot UV stråler som lett kan føre til skadet hud og solbrenthet. Vanlige hudskader er soleksem, rynker, herpessår og flekkete misfarget hud. I verste fall kan ubeskyttet og overdreven soling føre til hudkreft med føflekkreft som den mest vanlige. Men, husk at hud og kropp også har godt av litt sol.

Hva er problemet med UV-stråler?

UV fra sol og solarium stråler trenger inn i huden og kan i for stor mengde skade hudcellene. Dette sliter på huden og rynker og stygg hud blir resultatet. En verre konsekvens er at cellenes DNA blir skadet. Det kan igjen litt enkelt sagt, føre til at cellene vokser ukontrollert, noe som i praksis gjerne er starten på en kreftsvulst.

Det finnes tre typer UV stråler, UVA, UVB og UVC. UVB strålene gjør størst skade ved at de forårsaker at huden blir solbrent (de øker pigmentproduksjonen). Solkrem beskytter mot alle typer UV stråler(vi sier at solkremen har et beskyttende solfilter), men det er først og fremst for å beskytte mot de farlige UVB strålene (solfaktor angir hvor god kremen beskytter mot UVB stråler). UVA strålene går dypere ned i huden og forårsaker blant annet rynker. UVC strålene trenger vi ikke bry oss med, de kommer ikke frem til jorden.

Brunfargen du får er egentlig kroppens forsvar mot UV-stråler. Mørkere hud betyr bedre beskyttelse.

UV stråler går også gjennom tynne klesplagg. De fleste produsenter av turklær har for eksempel modeller som stopper UV-stråler.

Hvilken solkrem er best?

Det finnes et utrolig utvalg av solkremer og det er ikke enkelt å velge riktig. Du kan søke etter aktuelle solkremtester på google, Forbrukerrådet tester solkremer innimellom. En tommelfingerregel for valg av solkrem er å holde seg til kjente merker og sørge for at solfaktoren er tilpasset din hud og tiden du oppholder deg under solen. Mange starter med solfaktor 50 og jobber seg nedover etter hvert som huden blir brunere og mer vant med solen.

Slik går du fort ned i vekt – tips og råd.

Hvilken solkrem passer din hudtype?

Når du skal velge type solkrem, solfaktor og i hvilken grad du skal eksponere kroppen for solstråler skal du la hudtypen bestemme.

Hvilken type hud har du?

Ekstra lys hud
Ofte rødt eller veldig blondt hår og fregner

Denne hudtypen blir ikke ordentlig brun og har en sensibilitet som krever litt ekstra i forhold til opphold i sol. Anbefalt solfaktor er 30 og oppover (gjerne 50) under lange opphold i solen, huden skal ikke utsettes for direkte solstråler mer enn fem minutter uten beskyttelse. Under aktivitet hvor soleksponeringen ikke er lite konstant kan det være tilstrekkelig med solfaktor 15. Mange med denne hudtypen foretrekker å unngå soling midt på dagen. Det anbefales også at man dekker til utsatte steder, som for eksempel skuldre.

Lys hud
Som regel med blondt eller mørkt blondt hår

Dette er også en sensibel hud, selv om den blir brunere enn den ekstra lyse huden. Solfaktor bør aldri være under 25-30 og det anbefales å unngå de mest intense soltimene på dagen. Ved opphold i sterk sol på fjellet eller i land nærmere ekvator er solfaktor 50 naturlig.

Mellombrun hudtype
Som regel mørkeblondt eller mørkt år.

Denne hudtypen blir ordentlig brun og tåler mye sol. Det holder med en solfaktor på 15-20, men unngå sterk eksponering før huden har fått litt brunfarge. Ved opphold på mange timer på stranden i sørlige land er solfaktor 50 et godt valg.

Brun hudtype

Denne hudtypen blir fort brun og tåler mye sol. Allikevel anbefales det en solfaktor på 15. selv om huden tåler mye sol uten å bli brent kan solstrålene gi andre bieffekter.

Mør hud, mørk brune øyne og svart/brunt hår.
Mørkt brunt og svart hår er vanlig.

Denne hudtypen har gjerne folk fra sørlige land og den norske solen utgjør ingen trussel. Det anbefales allikevel å bruke solkrem med en viss beskyttelse (10-15).

Oppholder du deg i timesvis i sterk sol bør du bruke solfaktor 50 uansett hvilken hud du har.

Inneholder solkrem farlige stoffer?

Solkremer som selges på det norske markedet gjennom seriøse forhandlere inneholder ikke direkte skadelig stoffer. Allikevel pågår det en diskusjon rundt dette. Forskning viser at det er en mulig kobling mellom stoffer som brukes i mange solkremer og hormonforstyrrelser.

Forstyrrelse av hormonbalansen kan gi alvorlige konsekvenser i form av blant annet dårligere fruktbarhet hos menn. Hormonforstyrrelse kan også medføre og utløse indirekte skader på kroppen.

Stoffene som mistenkes ha en negativ effekt finnes i mange av solkremene på markedet, også fra kjente merker.

Solkrem kan gi allergi

Allergikere må være bevisste på hvordan solkrem de bruker. Mange av kremene på markedet inneholder allergifremkallende stoffer. Solkremer som ikke inneholder slike stoffer skal ha et merke på emballasjen (Allergimerke). De fleste produsenter har fokus på dette og skadelige stoffer blir det stadig mindre av i solkremer.

Hvorfor velge Svanemerket solkrem?

For å være litt tryggere i valg av solkrem kan du velge svanemerkede typer. Disse har mineralbaserte UV filtre istedenfor kjemiske. Svanemerket solkrem inneholder ikke allergifremkallende stoffer som blant annet konserveringsmidler og parebener. Et problem med bruk av parabener i kosmetiske produkter er stoffenes mulige påvirkning på hormonsystemet.

Bedre for miljøet

Velger du svanemerkede solkremer slår du også et slag for miljøet. Mye av solkremen du smører deg med havner i vannet når du bader. En strand med flere hundre badende mennesker kan derfor skape mye unødvendig forurensning.

Hold deg til kjent merker

Selv om ikke alle produktene fra kjente merker er helt fri for skadelige stoffer bør du allikevel holde deg til solkremer fra kjente produsenter. Er du på ferie i land utenfor Europa må du være klar over at kjente merkevarer kan være forfalsket, det gjelder også solkrem. Hvilke stoffer falske solkremer inneholder tør vi ikke tenke på engang. Kjøp uansett aldri ukjente merker.

Det beste er å ta med seg solkrem hjemmefra!

Hva betyr solfaktor?

Solfaktor eller også kalt solbeskyttelsesfaktor (sun protecting factor – SPF) er en betegnelse for hvor godt en solkrem beskytter huden. Solfaktor-tallet angir hvor lenge huden kan eksponeres for sol uten å bli solbrent sammenlignet med hud som ikke er beskyttet. Er solfaktoren 10 betyr det at huden kan være 10 ganger så lenge i solen ute å bli solbrent sammenlignet med hud uten solkrem.

To typer ultrafiolette solstråler – UVB og UVA

UVB er de farligste strålene og solfaktoren angir først og fremst hvor godt solkremen beskytter mot disse. UVB strålene er sterkere og de som medfører at du blir solbrent. UVA strålene er ikke like sterke, men de går dypere ned i huden og bidrar blant annet til dannelse av rynker. I følge Kreftforeningen kan begge stråletypene føre til hudkreft, men UVB er den farligste. Derfor er solkremer først og fremt laget for å best beskytte mot UVB stråler.

Kroppen «husker» hver gang du blir solbrent

Jo flere ganger du blir solbrent desto større er risikoen for å få hudkreft. Å bli solbrent skaper en skade i huden som ikke forsvinner. Risikoen for hudkreft, spesielt føflekk-kreft, øker med antall ganger huden skades med solstråler (UVB).

Din hudtype spiller en stor rolle

Har du en lys og sensibel hud trenger du en høyere solfaktor sammenlignet med mørkere hudtyper. Solfaktor blir gir derfor en relativ beskyttelse, utgangspunktet er alltid hvilken type hud du har.

Hva anbefaler Kreftforeningen?

Kreftforeningen anbefaler en minimum solfaktor på 15 SPF. Vinterblek hud er mer sensibel og start derfor solsesongen med en høyere solfaktor, gjerne 50. Det viktigste i forhold til kreft er å unngå å bli solbrent.

Det har også stor betydning hvor sterk solstrålene er, intensiteten av UVB og UVA stråler varierer.  varierer. Sjekk UV kartet til YR.no. Kartet viser mengden ultrafiolett stråling (UV-stråling) fra sola, korrigert for skydekke osv.

Solkrem og p-piller

P-piller inneholder hormoner som gjør huden mer sensibel for stråler. Bruker du p-piller skal du derfor smøre deg ekstra godt for å unngå skader på huden.

Trenger du en egen solkrem til ansiktet?

Det spørs. Huden vi har i ansiktet skiller seg for de fleste fra huden på resten av kroppen. Mange har fetere hud i ansiktet og smører du på med fet solkrem kan resultatet bli mer urenhet i huden og gjerne også kviser.

Solkrem for kroppen er som regel tykkere gir blank hud og tette porer. Huden mister pusteevnen og blir uren.

Har du en tørrere hudtype er det mulig du fra et rent beskyttelses synspunkt ikke trenger en egen solkrem for ansiktet. Uansett anbefaler hudeksperter å gi ansiktet litt ekstra oppmerksomhet i forhold til beskyttelse mot solen.

Huden er tynnere i ansiktet

Dette er en viktig grunn til å gi ansiktet ekstra oppmerksomhet når det gjelder solbeskyttelse. Solkremen du bruker i ansiktet kan gjerne ha en høyere solfaktor enn resten av kroppen. Hudspesialister anbefaler både solfaktor 30 og 50 for ansiktet. For det første er ansiktet betydelig mer eksponert for sol enn resten av kroppen. For det andre er huden tynnere og mer sensibel.

Det estetiske er også viktig for mange. Huden i ansiktet blir lettere rynkete, pigmentskader blir mer synlige (spesielt når du blir eldre).

Ha på solkrem i ansiktet ofte

Skal huden ha god beskyttelse gjennom hele dagen må du ha på solkrem flere ganger i løpet av en dag i solen. Solkrem i ansiktet forsvinner ofte raskt gjennom berøring, du tørker av svette, bader og skyller gjerne ansiktet med forfriskende vann på varme dager.

Spander på deg en hudanalyse

Vet du nøyaktig hvilken hudtype du har vil du også spare masse tid og bekymringer når du skal kjøpe solkrem. Det enkleste er å få utført en hudanalyse hus en hudpleiesalong. Enkelte apotek har også dette tilbudet. Da vet du en gang for alle hvordan du best skal beskytte både ansikt og kropp mot solstrålene.

Store forskjeller på solkremer

Har du funnet ut hvilke krav din hud stiller til solkrem blir det neste å finne en solkrem du liker. Det som skiller kremene fra hverandre ser hvor enkle de er å påføre, i hvilken grad og hvor raskt trenger de inn i huden, hvor lenge varer kremen og ikke minst, hvordan lukter den? Utvalget av solkremer er enormt og det blir gjerne litt prøving og feiling før du har funnet din favoritt solkrem.

Hva er sammenhengen mellom sol og kreft?

Årsaken til kreft er komplisert og sammensatt og det er umulig å lege en enkel årsakssammenheng. Men i følge blant annet Kreftforeningen er det en klar sammenheng mellom skadelig soling og utvikling av hudkreft.

Hva er skadelig soling?

Med skadelig soling menes at huden utsatt for sterk UV stråling. Naturlig sol eller solarium spiller i prinsippet ingen rolle, men siden UV stråler fra solarium er betydelig sterkere enn vanlige solstråler er det ikke uten grunn krefteksperter advarer mot bruk av solarium.

Hva skjer når UV-stråler treffer huden?

Det finnes to typer UV stråler, UVA og UVB. UVA strålene gjør huden brun på overflaten, men trenger ikke ned i huden. Brunfargen varer derfor ikke lenge. I solarium er det for det meste UVA stråler som bruner huden. Det er effektivt og du blir brun raskt.

UVB strålene er kraftigere og går dypere i huden. Det fører til at huden blir tykkere, noe som gir bedre beskyttelse mot solstrålene. Brunfargen blir også mer slid og varig, blant annet som følge av økt pigmentproduksjon.

Hvordan kan UV-stråler forårsake kreft?

UV-stråler kan ødelegge pigmentcellene i huden. På fagspråket heter dette at arvestoffet, DNA, skades. Klarer ikke kroppen selv å ordne dette vil skadede celler kunne reproduserer seg selv på en unormal måte. De starter en ukontrollert deling, de vokser dermed unormalt og det skapes en svulst.

Blir du solbrent har huden fått altfor mye UV-stråler. Skjer dette ofte øker risikoen for hudkreft tilsvarende. I følge Kreftforeningen er det er en klar sammenheng mellom kreftfaren og mengden UV-stråler du eksponeres for over tid.

Hvor ofte bør man smøre seg med solkrem

1. Hudleger anbefaler at du smører huden med solkrem ca. 30 minutter før du «starter» solingen. Dette er for å la solkremen trenge godt ned i huden.
2. Hvor ofte du skal smøre deg i løpet av en dag i solen avhenger av hvor mye av solkremen som slites vekk gjennom aktiviteter og tørking av svette. Ligger du stille holder det med 2-3 smøringer, bader du ofte vil kremen forsvinne raskere med dertil hyppigere smøring. Det er bedre å smøre en gang for mye enn for lite.
3. Smør ekstra på sensible steder med tynn hu(ører, nese og hodeskallen).
4. Etter at solingen er over og du har tatt en god dusj må du huske på å bruke en god fuktighetskrem slik at huden ikke tørker ut. Det er ofte smart å bruke en litt mindre fet krem for ansiktet.

Flere relevante artikler om solkrem og soling:
Solkrem i test – Hvilke solkremer beskytter uten å skade huden?
Er solarium farligere enn vanlig sol? Tips for bruk av solarium
Solkrem til barn og baby – Hva må du passe på?

SB