Gift og kjemikalier i barneklær og leker

Kjemikalier brukes både i produksjon av råfiber og til behandling av ferdige tekstiler. Farlige kjemikalier kan tilføres miljøet når tekstilene produseres, når de brukes, eller etter at de er kastet.

Tekstiler inneholder mange kjemikalier

Før tekstilene kommer til forbrukeren har de gjennomgått mange kjemiske prosesser for å få ulike ønskede egenskaper. Noen kjemikalier vil være igjen i det ferdige produktet vi tar i bruk.

Mye importerte tekstiler i Norge

Mesteparten av tekstilene som selges i Norge er importert. Importerte tekstiler fra land utenfor Europa kan inneholde kjemikalier som er forbudt i Norge, som azofargestoffer, tungmetaller, organiske miljøgifter og bekjempningsmidler. Det er heller ikke uvanlig at tekstiler inneholder kjemikalier som kan gi allergiske reaksjoner.

Kartlegginger viser at importører og forhandlere ofte har for liten kunnskap om innholdet av kjemikalier i tekstilene.

Stor tekstilproduksjon i fattige land

Vi importerer mye tekstiler fra fattige land med billig arbeidskraft. I en del av disse landene kan tekstilproduksjonen medføre store helse- og miljøbelastninger. Ett eksempel er bruk av kjemiske sprøytemidler i bomullsproduksjon. Mange fattige land har mye svakere kjemikalieregelverk og dårligere kontroll med at regelverk følges enn for eksempel europeiske land.

Ulike tekstiler, ulike effekter på helse og miljø

Helse- og miljøbelastningen fra tekstiler er betydelig globalt sett. Farlige kjemikalier kan tilføres miljøet både under produksjon, når tekstilene brukes, eller etter at de har blitt kastet. Mange kjemikalier slippes ut med vaskevannet når tekstilene vaskes. I Norge skjer utslippene først og fremst under bruk og vask av tekstiler. Utslippene fra vasking er størst når tekstilene er nye.

Noen kjemikalier kan ha alvorlige skadevirkninger for miljø og helse Når tekstiler produseres brukes blant annet fargestoffer, vaskemidler, impregneringsmidler og mykgjørere for å gi tekstilene ønskede egenskaper og utseende.

Baby i huset? Se guide til bleier.

 

Noen kjemikalier kan ha alvorlige skadevirkninger for miljø og helse.

Det gjelder blant annet:

Per- og polyfluorerte organiske forbindelser (PFASer) brukes blant annet til impregnering av tekstiler, ofte i uteklær og andre tekstilprodukter for fritids- og idrettsbruk. Kunnskapen om disse kjemikaliene er begrenset, men flere mistenkes å ha svært miljøfarlige egenskaper. Bruk av PFOS, som er en type PFAS, har vært forbudt i tekstiler og tekstilimpregneringsmidler siden 2007, og i 2013 ble PFOA forbudt i forbrukerprodukter.

Triklosan

Triklosan er et miljøskadelig og allergifremkallende stoff som også mistenkes å gjøre bakterier resistente mot antibiotika. Noen klær, for eksempel sykkelshorts, skoinnlegg og sokker, markedsføres som ”antibakterielle” eller «hindrer lukt». Disse kan inneholde triklosan.

Formaldehyd

Formaldehyd brukes blant annet som antikrøllmiddel og kan føre til sterk kontaktallergi. Regelverket krever at tekstiler ikke inneholder mer enn små mengder formaldehyd.

Ftalater

Ftalater er en gruppe stoffer som blant annet kan finnes i regntøy av PVC og i PVC-trykk på tøy og tekstiler. Noen ftalater kan være skadelige for forplantningsevnen. Derfor er det forbudt å bruke disse ftalatene i alle leker og i småbarnsprodukter som barn kan suge eller tygge på. For eksempel er det forbudt å bruke dem i regnjakker og -votter for barn fra 0-3 år. 3.

Hva kan du gjøre?

Færre og mer gjennomtenkte innkjøp er det viktigste du som forbruker kan bidra med. Skal du kjøpe nytt finner du flere nettsteder, blant annet Erdetfarlig.no, som kan hjelpe deg med tips om miljø og forbruk, inkludert hvilke type klær og tekstiler du helst bør velge.

Se etter klær og tekstiler som er miljømerket. Produkter merket med ”Svanemerket” eller ”EU-blomsten” er blant de miljømessig beste på markedet. Merkene krever at minst mulig helse- og miljøskadelige stoffer brukes under produksjon og at innholdet av slike stoffer i tekstiler er lavt. Det kreves også lavt innhold av allergifremkallende stoffer. Svane- og blomsten merkede produkter tilfredsstiller i tillegg strenge krav til funksjonalitet.

Klær som er merket med GOTS (Global Organic Textile Standard) består av økologiske fibre, og det stilles også strenge krav til hvilke kjemiske stoffer som kan benyttes under framstillingen. GOT-merket er det nærmeste man kommer en verdensstandard for økologiske tekstiler.

Miljømerket Svanen EU-Blomsten Global Organic Textile Standard Flere butikker og kjeder har økt kolleksjonen av miljømerkede klær og tekstiler betydelig de siste årene, men utvalget er fortsatt noe begrenset.

Slik velger du riktige vinterstøvler.

Leker kan inneholde mange kjemikalier

Leker lages av mange forskjellige materialer som ulike former for plast og gummi, tre, metaller og tekstiler. I tillegg blir mange leker overflatebehandlet med maling, lakk eller andre kjemikalier. Mange leker inneholder elektroniske komponenter eller trenger batterier for å fungere.

Mye importerte leker – strenge krav til importørene

De aller fleste leker som finnes på det norske markedet produseres i land utenfor Europa. Der er ofte kravene til kjemikaliebruk og -håndtering ikke like strengt regulert som i Europa, og det er dårligere kontroll med at regelverk følges.

For å sikre at vi ikke importerer leketøy som er farlige stilles det strenge krav til importørene, både i Norge og EU. Leker i norske butikker skal derfor i utgangspunktet være trygge å kjøpe.

Små barn er ekstra sårbare for helsefarlige stoffer

Små barnekropper er ekstra sårbare overfor helsefarlige stoffer og har større risiko for å utvikle allergier enn voksne. Barn under tre år kan være ekstra utsatt fordi de ofte putter leker i munnen. Derfor er det ekstra viktig at leker som er beregnet for små barn, eller som det er sannsynlig at barn vil putte i munnen, ikke inneholder farlige stoffer.

Problemene størst når lekene produseres og kastes

Kjemikalier i leker slippes hovedsakelig ut i miljøet når lekene produseres og etter at de har blitt kastet.

Produksjon av leker kan gi miljøproblemer

En rekke kjemikalier brukes i produksjonen av leker for å gi dem ønsket farge, funksjon og andre egenskaper. Miljøbelastningen knyttet til produksjon av leker avhenger både av hvilke materialer som brukes og hvordan lekene produseres.

Her er noen eksempler på kjemikalier som kan brukes i produksjon av leker:

Tungmetaller som kvikksølv, bly eller kadmium (batteridrevne leker) tungmetaller og organiske forbindelser som for eksempel halogenerte flammehemmere (leker med elektriske eller elektroniske komponenter) herdere, katalysatorer, mykgjørere, fargestoffer og antioksidanter (leker av plast eller gummi) maling, lakk eller lim (overflatebehandling av leker) løsemidler, fargestoffer, mykgjørere og vaskemidler (leker som er laget av tekstiler) Noen av kjemikaliene kan slippes ut med avløpsvannet, og kan være en belastning for miljøet rundt produksjonsstedet. Andre kan slippes ut til lufta og transporteres over lange avstander, og dermed påvirke miljøet langt unna produksjonsstedet.

Det kan også finnes rester av farlige kjemikalier, som er brukt i produksjonen, i de ferdige lekene.

Farlige stoffer kan lekke ut når leker kastes

Leker må være konstruert på en slik måte at barn ikke kommer i kontakt med farlige stoffer under vanlig eller forventet bruk. De verste stoffene er derfor strengt regulert i leker, men elektroniske og elektriske leker kan inneholde miljøgifter. Kastes de i vanlig søppel, kan miljøgiftene lekke ut.

Hva kan du gjøre?

Vi anbefaler at du kjøper leker hos forhandlere med god kompetanse på dette og at du kjøper leker som passer til barnets alder. Eldre, myknede plastleker kan inneholde ftalater og bør derfor ikke gjenbrukes.

Etterspør gjerne miljømerkede leker. Det finnes foreløpig ikke så mange miljømerkede leker på markedet, men det finnes noen. Produkter som er merket med miljømerkene «EU-blomsten» eller «Svanemerket» er blant de miljømessig beste på markedet.  Her finner du en oversikt over Svanemerkede leker.

Leker som inneholder batterier eller elektroniske komponenter skal ikke kastes i vanlig søppel, men leveres som EE-avfall (elektrisk og elektronisk avfall). Alle leketøysbutikker som selger denne type leker, har plikt til å motta slikt avfall gratis.

Sjekk om leketøyet kan vaskes, og vask eller tørk av nye leker før du tar dem i bruk – spesielt tøyleker og/eller leker som småbarn putter i munnen. Unngå å kjøpe leker av gateselgere. Her har myndighetene liten oversikt. Det er større mulighet for at de inneholder farlige stoffer og at de er av dårlig kvalitet. Sjekk at leken er CE-merket. CE-merket er ingen godkjenning, men er produsentens garanti for at leken overholder EUs krav. Alle leker skal være CE-merket. Unngå å kjøpe leker av dårlig kvalitet eller kopiprodukter. Disse går ofte fort i stykker, og skaper store avfallsmengder.

Kilde: Miljøstatus Norge