Hvordan unngår å bli svindlet på nett?
Utbredelsen av Internett gjør det enkelt for svindlere å ramme mange med lav kostnad, nettsvindel, ikke minst på sosiale media, blir mer og mer vanlig. Jo flere personer du når ut til jo bedre sjanse har du til å lure noen. Mange svindeltyper er like, men måten svindelen gjennomføres på er gjerne forskjellig.
Et godt eksempel er Nigeriabrevene, som først kom i postkassen og på faks, deretter på e-post. Den siste utviklingen er at telefon benyttes. Både Politiet og Forbrukerrådet går stadig ut med advarsler om forsøk på svindel. Den beste beskyttelsen mot nettsvindel er å lære litt om hvordan man blir lurt.
I hovedsak er det tre metoder svindlere benytter seg av. Fristelser, skremsler og tillit.
Eksempler på fristelser er lovnader om store gevinster, mens skremsler er advarsler om at PC-en er infisert av virus og tillit er epost fra noen du kjenner eller stoler på hvor de ber deg utføre en eller annen handling. Det bør ringe en varselbjelle dersom du opplever at noen spiller på en av disse faktorene. Dette kombinert med at de forsøker å få deg til å gjøre noe, for eksempel gi fra deg personlig informasjon, installere et program eller klikke på en lenke i en epost for å oppgi personopplysninger eller verifisere disse. På denne måten kan du lett bli et offer for nettsvindel.
Hva svindles det med på nett?
Falske merkevarer
Leverandøren lover en merkevare til en veldig billig pris, men du får i stedet en billig kopi. Falske merkevarer kan også være næringsmidler, som for eksempel mat som fremstår under kjent navn, men som viser seg å være produsert et helt annet sted med en helt annen kvalitet. Nettstedene som selger slike varer tar kanskje kontakt med deg, eller de dukker opp som alternativer etter at du har gjort et søk etter en vare du ønsker.
Ulovlige og helsefarlige produkt
Varer som medfører fare for helseskade ved inntak, som for eksempel kosttilskudd inneholdende legemidler eller varer uten kjent opprinnelse. Gjelder også ulovlig varer som medfører fare for smitte til dyr, mennesker eller til fauna, som for eksempel ulovlig import av kjæledyr.
Varen uteblir
Det som er enda verre enn å få en dårlig kopi av en vare, er å ikke få en vare i det hele tatt. Hvis du kjøper en vare fra en privatperson eller fra et firma i et annet land kan det være vanskelig å få pengene tilbake, hvis du ikke mottar varen. Svindlere er flinke til å tilpasse seg hurtig, så dette brukes ofte til å selge billetter til konserter, nye ettertraktede varer osv. Såkalt Kamerun nettsvindel er en variant av dette der kjæledyr inngår som selve handelsvaren.
Tyveri av personopplysninger
En måte å gjøre dette på er å sende epost der svindlerne utgir seg for å være fra en eller annen nettside/nettsamfunn du er medlem av. I e-posten har de en lenke du skal klikke på eller logge inn av en eller annen grunn. Hvis du gjør dette, samler de inn all informasjon om deg. Dette omtales gjerne som phishing eller nettfiksing. Disse personopplysningene kan igjen brukes til identitets-tyveri. Det kan derfor skape store problemer for deg hvis disse opplysningene kommer på avveier.
Overføring av penger
Svindlerne er som regel ute etter penger. Noen vil prøve å få deg til å sende penger til de direkte. De tar kanskje kontakt via epost eller sosiale medier og ber om penger på grunn av en eller annen historie, disse historiene prøver ofte å spille på frykt, følelser eller grådighet. Eksempler kan være at man har blitt overfalt og mangler penger til å komme hjem fra utlandet, blitt syk og må betale for lege etc.
Slik bruker du nettbanken trygt.
Falsk identitet
På Internett er det lett å utgi seg for å være noen andre. Man kan utgi seg for å være fra et annet firma, eller hvis noen har fått tilgang til en av dine kontakters konto, kan de utgi seg for å være vennen din. Dette er det vanskelig å verne seg mot. Sunn skepsis og krav om bekreftelser før eventuelle transaksjoner må bli en ryggmargsrefleks. Man skal være forsiktig med personer man møter på datingsider, Facebook og andre sosiale medier. Særlig når det begynner å bli snakk om at de trenger penger. Det er i forbindelse med datingsvindel at nordmenn taper mest penger. Svindlerne spiller ofte på følelser i starten og etter noe tid så skjer det en “uforutsett” hendelse der de spør om penger. Det kan for eksempel være at lønningen er forsinket og de trenger å låne penger i en liten periode, pengene får selvfølgelig offeret aldri tilbake.
Jobbtilbud
En person som stiller sin bankkonto til disposisjon for svindlere kalles ofte et muldyr. Mange blir forledet til å tro de driver med lovlig virksomhet. Dette er en type svindel der man blir tilbudt en jobb. Vilkårene er ofte gode, du kan gjøre alt hjemmefra og jobber bare et par timer i uka. Selskapet kan være funnet opp eller svindlerne kan bruke et ekte selskap som ikke vet at de blir utnyttet. Hvordan svindlerne tjener penger på dette varierer, en måte er at du jobber som muldyr. Her er det ikke du som taper penger, men det er ulovlig og skadene kan bli mye verre for deg.
Forhåndsbetaling
En vanlig form er «Betal avgift på forhånd» svindel (Advance-fee fraud) som er en tillitsbasert svindel der målet er å overtale deg til å overføre penger i håp om å realisere en betydelig større gevinst. Blant variantene av denne typen svindel er nigerianske brev, svarte penger svindel (black money fraud) samt russisk / ukrainske svindel.
Det rapporteres også ofte om svindelforsøk på finn.no.
Hvordan oppdager du nettsvindel?
Sjekk gjennom søkemotoren
Hvis du ønsker å sjekke ut en nettside (kanskje for å kjøpe noen varer), kan søkemotorer være veldig nyttige. Sjekk hva andre mener om nettsiden og hvilke erfaringer de har hatt. Hvis du finner andre som har hatt dårlig erfaring, eller finner lite informasjon, bør du holde deg unna. Ting du bør søke etter er domene, tekst fra forsida, tilbud og kontaktinformasjon.
Handel mellom privatpersoner gjøres ofte gjennom en annen nettside. Disse nettsidene har noen ganger system for å rangere selgere og kjøpere basert på andre sin erfaring. Her kan du få en nyttig informasjon. Hvis selgeren ikke har noen vurderinger, bør du være forsiktig, kanskje det er hans første salg, eller kanskje han bytter konto ofte?
Sjekk av domene
Et domene er det som identifiserer hvem som eier en nettside eller en epost-adresse. Domenet til denne siden er norsis.no, hvis du mottar epost fra oss, bør du forvente at den kommer fra 
norsis.no. For å se hvilket domene en e-post kommer fra, må du se på alt etter alfakrøll, så [email protected] er en gyldig adresse, mens [email protected] tilhører et annet domene. Hvis du for eksempel får en epost fra ett domene, som linker til en side på et annet domene, bør du være på vakt. Det er også viktig å være oppmerksom på sub-domener: norsis.no og sikkerhetssjekk.norsis.no er samme domene og begge sidene kontrolleres altså av NorSIS. Hvis du får en e-post der det er noe mistenkelig bør du kontakte firmaet eller personen som eposten utgir seg for å være fra.
Se nøye på hvilket domene som brukes i nettsider og epostadresser. Noen prøver å etterligne andre selskaper, dette er et typisk tilfelle av nettsvindel. Da er kanskje forskjellen i domenenavnet veldig liten f.eks gooogle.no istedenfor google.no. Dette kan være vanskelig å se. Hvis målet er å etterligne et annet nettsted, er det veldig enkelt å sette opp resten av nettsiden til å ligne. Den eneste måten du kan se at siden er falsk er ved å se på domenenavnet.
Nettsider som driver med svindel skifter ofte domenenavn. Hvis du merker at nettsiden bruker flere domenenavn som ikke henger helt sammen, bør du være varsom. Nettsiden kan for eksempel skifte domene når de sender deg e-post, et annet domene som behandler nyheter, kundeservice osv. Merk at dette ikke gjelder for skifte av sub-domener eller hvis du videresendes til egen nettbank for verifisering eller må logge inn med BankID o.l. for å fullføre et kjøp.
Språkfeil
Vi ser at svindlere har blitt mye bedre til å skrive korrekt norsk, så vær kritisk selv om språket er bra.
Ha kontroll på sikkerheten når du er på Facebook.
Mangelfull kontaktinformasjon
Et seriøst firma bør ha kontaktinformasjon på nettsiden. Hvis denne informasjonen er mangelfull eller mangler, bør du tenke deg om. Hvis denne informasjonen er tilgjengelig bør du gå gjennom e-postadressene og sjekke at domenet stemmer. Vurder også å ta kontakt med dem.
Er nettsiden krypert?
Når du oversender privat informasjon som kredittkortinformasjon eller brukernavn og passord, så bør dette være kryptert med https. Dette kan du sjekke ved å se øverst i venstre hjørne på adressefeltet, hvis det står «https://» så er tilkoblingen kryptert, hvis det står «http://» så er ikke tilkoblingen kryptert. Kryptering er en god må å unngå nettsvindel.
Ikke stol på lenker du får tilsendt
Sørg også at du sender til riktig side, ikke stol på lenker du mottar i e-post, disse kan enkelt peke til noe annet enn det som står i lenken.
Følg nøye med, les alt med små skrift
Uansett hva slags type nettsvindel det er snakk om, så finnes det mange variasjoner. Det er ikke alltid åpenbart at det er svindel. Det er derfor viktig å være kritisk selv om det kan ser troverdig ut i starten. Ofte er svindelen gradvis. Man sender for eksempel penger inn for å betale for en vare. Deretter skjer det noe feil, du må betale for toll, pengene kom ikke fram eller andre «uforutsette» utgifter. Siden man allerede har startet betalingen, er det vanskelig å innse at man har blitt lurt, dermed ender man opp med å betale mye mer enn det originale beløpet.
