Plantevernmidler – Hvor farlige er de egentlig og utgjør de en helserisiko?
Plantevernmidler anvendes til bekjemping av ugress, sopp og insekter på frukt, grønnsaker og korn.
Plantevernmidler kan være uheldig for mennesker og miljø om de forekommer i for store mengder. Analyser som er gjort viser tydelig at rester etter plantevernmiddel utgjør svært liten helserisiko for norske konsumenter.
Mattilsynet har ansvaret for overvåkningen av plantevernmiddelrester i mat i Norge. De norske grenseverdiene for plantevernmiddelrester i mat er de samme som i EU-landene.
Hva er egentlig plantevernmidler?
- Plantevernmidler anvendes for å bekjempe sopp, insekter og ugress, eller for å regulere plantenes vekst.
- Vanligvis er det kjemiske forbindelser som anvendes, men utviklingen går i retning av flere biologiske, for eksempel bruk av nytteinsekter.
- Plantevernmidler er også de naturlige stoffene som kan brukes i økologisk landbruk, blant annet jernfosfat og fettsyresalter.
- Plantevernmidler bidrar til å opprettholde høy kvalitet på produktene. Det har blitt anslått at omtrent 30 prosent av jordas avlinger ville gått tapt uten bruk av plantevernmidler.
Bruk av plantevernmidler i Norge
I Norge er det kun tillatt å bruke plantevernmidler som er godkjent av Mattilsynet. Kravene er strenge til midlene som godkjennes, spesielt med tanke på uheldige effekter i forhold til helse og miljø. Mattilsynet er også den myndighet som tar affære ved ulovlig bruk.
Sjømat fra bestemte områder kan inneholde store mengder miljøgifter.
Grenseverdiene for rester av plantevernmidler i mat
For å sikre at restnivået i mat er trygt, og at plantevernmidlene anvendes på riktig måte er det satt grenseverdier for menge rester av plantevernmidler (maximum residue level, MRL) i næringsmidler. Disse ligger i forskrifter som håndheves av Mattilsynet. De norske grenseverdiene er de samme som i EU.
MRLer bestemmes ut fra omfattende dokumentasjon av plantevernmiddelets agronomiske egenskaper og effekten på miljøet. Det viktigste når man bestemmer en grenasverdi er at det skal sikre at restmengdene av plantevernmidler i matvaren ikke er helseskadelige. Eksisterende grenseverdier kan bli endret om bruksområdet er endret, eller om det har kommet ny dokumentasjon om stoffenes toksikologiske egenskaper som tilsier at grenseverdien burde settes lavere.
Kontroll i Norge
Mattilsynet har ansvaret for å kontrollere mengden av plantevernmiddelrester i mat i Norge. Kontrollen er løpende og hvert år tas det ca. 1.350 prøver av frukt, grønnsaker, korn, barnemat etc. Andelen prøver av norske frukt og grønnsaker har de siste årene vært omkring 35 prosent, mot ca. 65 prosent importerte frukt og grønnsaker. Dette gjenspeiler markedsandelene.
Prøvene taes hos importører, grossistlagre, butikker, dyrkere og torg over hele landet.
Analysene gjøres av hele matvaren med skall. Utfordringen er at resultatet av prøvene kommer etter av varen er solgt og konsumert. Finner man rester av plantevernmidler over grenseverdiene, kan Mattilsynet stoppe det neste vareparti for grundig kontroll før det frigis og slippes ut på markedet. Mattilsynet kan også bøtlegge overtredelser.
Heldigvis viser de fleste prøvene at det svært sjelden finnes høye nivå av rester av plantevernmidler som kan ha helsemessig betydning.
Fra et helsefaglig synspunkt er ikke rester av plantevernmidler i norske og importerte produkter noen helserisiko.
Tips for sommeren: Ikke svi maten på grillen, det er helseskadelig.
ADI og ARfD – grensene for helsefare
Når et plantevernmiddels toksikologiske egenskaper analyseres gjennomføres forsøkene på dyr. Forsøkene gjør det mulig å sette grenser for hva som innebærer helsefare. Man setter to forskjellige slike grenser. Den ene, ADI – akseptabelt daglig inntak, beskriver hvor stor mengde man kan spise gjennom et helt liv uten å ta skade av det. Den andre grensen, ARfD – akutt referansedose, beskriver hvor stor mengde en person kan få i seg av et stoff i løpet av ett måltid, eller én dag, uten at det er fare for akutte helseeffekter.
Plantevernmidler i barnemat
Grenseverdiene for rester av plantevernmidler i barnemat er satt så lave at det i virkeligheten ikke skal finnes noen rester av disse i frukt og grønnsaker som skal brukes i produksjonen av barnemat.
For næringsmidler generelt er grenseverdiene regnet ut fra inntak hos barn, siden barn har høyere inntak per kg kroppsvekt enn voksne, I tillegg brukes store porsjoner i beregningen. Det er satt egne og ekstra lave grenseverdier for barnemat, morsmelkserstatninger og tilskuddsblandinger.
Mattilsynets tar ca 25 prøver av barnemat pr år. Prøvene utføres hos produsenter og importører. Avdekkes det overskridelser bli det iverksatt ekstra tett oppfølging fra Mattilsynets side. Overskridelser offentliggjøres på Matportalens nettsidesider som omhandler plantevernmidler.
Sture Bjørseth
Kilde: Mattilsynet