Radonkart og alunskiferkart

Foto: NGU

Statens strålevern og NGU (Norges geologiske undersøkelse) har i samarbeid laget et radonkart som viser radonforekomsten i hele Norge. Kartet har navnet Nasjonalt aktsomhetskart for radon og dekker hele landet. Det betyr at du kan sjekke risikoen for radongass i alle områder ned på meternivå. I utviklingen av kartet er det brukt målinger av radon i innendørsluften i tusenvis av boliger i tillegg til fakta om geologiske forhold. Berggrunnen er avgjørende for hvor høy risikoen for radon er.

Kartet er tilgjengelig for alle og er rettet mot både huseiere og offentlige myndigheter. Blant annet er kartet viktig for kommunene i forbindelse med analyse av radonfare ved arealplanlegging og miljøarbeid generelt.

Aktsomhetskartet  gir viktig informasjon

Det tilgjengelige radonkart viser med stor nøyaktighet områder i hele landet som er radonutsatt. Størst risiko er det i områder på kartet som er markert som «høy aktsomhet». I disse områdene viser analyser at over 20 % av boligene har konsentrasjoner av radon som er høyere enn den anbefalte maksgrensen på 200 Bq/m3 (måles i første etasje).

Hvordan er radonkartet utviklet?

Kartet er laget med data fra geologiske undersøkelser og målinger av radon i inneluft. Inneluftmålingene stammer fra Statens Stråleverns nasjonale database. Geologiske data kommer fra NGU sine databaser for berggrunn og løsmasse. Alt datamaterialet er samkjørt og danner grunnlaget for kartet. I de områdene hvor det ikke foreligger inneluftmålinger av radon er det brukt geologiske data.

Viktig for kommunene

Det nasjonale aktsomhetskartet for radon gjør det mulig for landets kommuner å kunne analysere faren for radon i områder som skal reguleres (Plan og bygningsloven) samt gi informasjon til huseiere i utsatte områder om viktigheten av å få utført målinger av radon (Folkehelseloven).

Det er vanskelig å vurdere risikoen for radongass i boligen. Nasjonalt aktsomhetskart og radonmåling i boligen avklarer risiko og fakta.

Kartet gir ikke 100% fakta om nivået av radon i enkeltbygninger. Det er mange faktorer som spiller inn, blant annet bygningstekniske forhold, berggrunnen under huset samt hvilke tiltak mot radon som er gjennomført. Den eneste sikre måten er derfor å få utført målinger.

Les mer om radonmåling og tiltak.

Geologi bestemmer risikoen for Radon

Hovedkilden til radon er uran. Bergarter som granitt, alunskifer og granittisk gneise avgir mer uran enn andre bergarter. Det er derfor hvilken bergart som er under huset som bestemmer risikoen for at det skal komme inn radongass i huset. Er bygningen tett er risikoen mindre. Det samme gjelder om bygningen står på løsmasse som er tett og derfor ikke slipper gjennom luft og dermed radon.
Nasjonalt aktsomhetskart for radon finner du her. 

Alunskifer gir stor risiko for Radon

I følge undersøkelser har over 10% av hus som står for berggrunn av alunskifer en mengde radongass i inneluften på mer enn 1000 Becquerel (Bq/m3). Statens Strålevern har satt en maksgrense på 100 Bq/m3. Radongass er usynlig og avgir ikke lukt. Det derfor viktig at inneluften blir undersøkt og analysert. For høye verdier av radon gir økt sannsynlighet for å utvikle lungekreft. Radioaktiv gass gir økt risiko for lungekreft.

Ved bygge- og gravearbeid blir alunskifer klassifisert som forurenset grunn og krever strenge tiltak.

Alunskiferkart over de mest utsatte områdene.

Statens Strålevern har i samarbeid med NGU utviklet alunskiferkartet som dekker utsatte områder på Østlandet (Hedmark, Buskerud, Oppland, Akershus og Oslo). Alunskifer er den bergarten som gir størst risiko for radongass. Alunskifer er svart av farge og inneholder store mengder uran. Det derfor grunn til å sette i gang undersøkelser om huset står på alunskifer.

Stor helserisiko med Radon

Radon står årlig for 300 dødsfall av lungekreft i Norge. Radon er den viktigste årsaken til lungekreft etter røyking. Det finnes tiltaksgrenser for radonnivået i boliger, studier viser at jo mer radongass man er eksponert for, desto større er sjansen for å utvikle lungekreft.

Uran brytes ned til radium, som igjen brytes ned til radon. Radon er en edelgass og frigjøres veldig lett i luft. Den trenger derfor også lett inn i bygninger gjennom sprekker og åpninger.

Forebyggende tiltak ikke alltid tilstrekkelig

Boliger som står på bergarten alunskifer risikerer stor eksponering fra radon og det kan bli nødvendig med større tiltak og inngrep. Derfor er det viktig at det tas hensyn til forekomsten av alunskifer i planleggingsprosessen for nye boligområder.

Store variasjoner

Alunskifer ligger i lag og konsentrasjonen av radium vil variere fra lag til lag samt mellom ulike områder. Alunskiferkartet sier ingenting om disse variasjonene.

  • Bergart Aktivitetskonsentrasjon av radium-226 (Bq/kg)
  • Alunskifer fra midtre kambrium 120-600 (Bq/kg)
  • Alunskifer fra øvre kambrium og nedre ordovicium 600-5000 (Bq/kg)
  • Alunskifer rik jord 100-2000 (Bq/kg)

Som du ser kan nivåene være utrolig høye, 5000 (Bq/kg) er hele 50 ganger mer enn tiltaksgrensen på 100 (Bq/kg).

Alunskifer ligger i flere lag

Alunskiferkartet viser hvor alunskiferen forefinnes som fast berg nær jordoverflaten. Alunskifer finnes derimot også i lag som ligger dypere i berget også under andre bergarter. Jo dypere lagene ligger, desto mindre er sjansen for å radongassen siver opp til overflaten. Er det mye sprekker i berggrunnen vil gassen slippe lettere i gjennom. Dermed blir du som huseier nødt til å sette i gang tiltak for å hindre radongassen å trenge inn i boligen.

Finnes også i løsmasse

Fragmenter av alunskifer er gjennom erosjon og endringer i berggrunnen blitt flyttet og blandet i jord og naturlige løsmasser i naturen. I slik grunn vil radongassen ha «fritt spillerom». Jord og løsmasseområder med fragmenter av alunskifer er ikke avmerket på kartet og krever spesiell oppmerksomhet i områder hvor forekomsten er sannsynlig.

Alunskiferkartet finner du her.

Sture Bjørseth

You may also like...